Forskrift om utslepp frå mindre avlaupsanlegg§ 1. Føremål§ 2. Verkeområde for lokal forskrift§ 3. Definisjonar§ 4. Krav til avlaupsnett§ 5. Krav til reinseeffekt/ utsleppskrav§ 6. Avløp i driftsbygningar§ 7. Krav til anlegg og dokumentasjon av reinsegrad§ 8. Krav til prosjektering og utføring av reinseanlegg§ 9. Krav til drift og vedlikehald§ 10. Særskilde utsleppsreglar for fritidsbustader§ 11. Krav til rammeplan§ 12. Utsleppsstad§ 13. Lukt§ 14. Tilsyn og kontroll§ 15. Iverksetjing
Paragraf symbol lent mot blå vegg

Forskrift om utslepp frå mindre avlaupsanlegg

Forskrift om utslepp frå mindre avløpsanlegg, Ullensvang kommune, Vestland.

Heimel

Fastsett av Ullensvang kommunestyre dato: 18.12.2019, uk sak 20/7932 sak endra ved forskrift 22.06.2022 av Utval for samfunn, plan og næring, uk sak22/401.

Med heimel i § 9 i lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) jf. § 12-6 i forskrift 1 juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).

 

§ 1. Føremål

Kommunen er lokal forureiningsmyndigheit. Forskrifta skal forenkle kommunen si sakshandsaming i samband med utslepp frå mindre avløpsanlegg, og fastsetje eigne krav til avløpsløysingar slik at omsynet til resipienten, drikkevassanlegg og brukarinteressene blir ivaretekne.

 

§ 2. Verkeområde for lokal forskrift

Føresegna gjeld utslepp av avløpsvatn frå bustad-, fritidsbusetnad og/eller anna busetnad med innlagt vatn, der utsleppet ikkje kjem over 50 personeiningar (pe) (forurensningsforskriften kap. 12).

Alle einingar med innlagt vatn og alle toalettløysningar med vassforbruk må søkja om løyve til utslepp.

Unnateke frå forskrifta sitt verkeområde er busetnad der avløpet skal førast til offentleg avløpsanlegg i samsvar med plan- og bygningsloven § 27- 2.

 

§ 3. Definisjonar

Definisjonane i forureiningsforskrifta §11-3 gjeld for denne forskrifta. I tillegg gjeld følgjande:

Avløpsanlegg: Anlegg for mottak av avløpsvatn fra bustad-, fritids- og annen busetnad med innlagt vatn.

Innlagt vatn: Vatn frå vassverk, brønn, cisterneanlegg eller liknande som gjennom røyr eller leidningar er ført innandørs.

Sanitært avløpsvatn: Avløpsvatn som i hovudsak skriv seg frå menneska sitt stoffskifte og hushaldningsaktivitetar, medrekna avløpsvatn frå vassklosett, kjøken, bad, vaskerom eller liknande.

Svartvatn: Avløpsvatn frå vassklosett, eller andre kjelder der urin og/eller fekaliar normalt sett vert transportert med vatn.

Gråvatn: Avløpsvatn frå vask, dusj, badekar m.m.

Kjeldeseparering: Gråvatn og svartvatn skal førast til separate reinseanlegg eller tank.

Rammeplan: Ein plan som avklarar brukarinteresser, drikkevassforsyningar og forureiningssituasjonen i resipientane eller delområder. Rammeplanen skal vere utarbeidd/vurdert av firma med hydrogeologisk kompetanse. Rammeplanen skal gje retningslinjer for avløpsløysningar, utsleppsverdiar og utsleppspunkt.

Hydraulisk kapasitet: Mengde vatn som kan strøyme gjennom jord per arealeining.

Infiltrasjonskapasitet: Mengde avløpsvatn som kan infiltrerast per arealeining.

Køyrbar veg: Gjennomgåande veg eller blindveg som har snuplass og dessutan kurvatur, stigningstilhøve, breidd og styrke til å tåle ein tankbil for septiktømming. Om vinteren må vegen og eventuell snuplass vere brøyta, og om naudsynt, strødd. Ved tvist om kor vidt ein veg er køyrbar etter ovanståande, er kommunen sitt syn avgjerande.

Resipient: Vassførekomst som tek imot forureiningar frå avløpsvatn. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvatn. Resipient for andre typar anlegg er overflatevatn (bekk, elv, innsjø, tjern, våtmark).

ADK-1 kurs: Kurs i praktisk utføring av leidningsanlegg for vatn og avløp i samsvar med NORVAR rapport nr. 124-2002.

Etterpolering: Med etterpolering meinar ein ekstra reinsing etter hovudreinsetrinn (som minireinseanlegg eller gråvassreinseanlegg) for å få stabilisert utsleppskvaliteten og få redusert mengda med smittestoff i utsleppsvatnet.

Minireinseanlegg: Med minireinseanlegg meiner ein prefabrikkerte avløpsanlegg bygd for å reinse sanitært eller kommunalt avløpsvatn med dokumentert reinsegrad. Anlegga blir montert på fabrikk før levering. Reinseanlegg for gråvatn vert ikkje rekna som minireinseanlegg.

 

§ 4. Krav til avløpsnett

Avløpsnettet skal dimensjonerast, byggjast, drivast og vedlikehaldast med utgangspunkt i den best tilgjengelege teknologien og fagkunnskapen, særleg med omsyn til:

a) Avløpsvatnet si mengd og eigenskapar.
b) Førebygging av lekkasjar.
c) Avgrensing av forureiningar til resipienten som følgje av overløp.

 

§ 5. Krav til reinseeffekt/ utsleppskrav

Sanitært avløpsvatn med utslepp til innland/ferskvassresipientar skal minst rette seg
etter følgjande krav til reinsing:

Parameter Maksimum utsleppskonsentrasjon Tilsvarande prosent reinsegrad
Total fosfor (Tot-P)

Organisk stoff (BOF5)

<1,0 mg/l

<25 mg/l

90 %

90 %

 

Sanitært avløpsvatn med utslepp til sjø/fjord skal minst rette seg etter følgjande krav til reinsing:

Parameter Maksimum utsleppskonsentrasjon Tilsvarande prosent reinsegrad
Suspendert stoff (SS) 180 mg SS/l 20 %

 

Der det er særskilde brukarinteresser (fiske, bading, drikkevatn osv.) som vert råka, kan det stillast strengare krav.

Dersom det berre vert sleppt ut gråvatn, skal gråvatnet gå gjennomgå reinsing med godkjende reinseløsningar/ krav som beskrive i § 7.

Kommunen kan setja krav om etterpolering etter individuell vurdering. (f.eks etter minireinseanlegg, gråvassreinseanlegg mm).

 

§ 6. Avløp i driftsbygningar

Det er ikkje lov å føre sanitært avløpsvatn frå WC og dusj til gjødselkjellar. Forskrifta gjeld ved nyetablering av driftsbygningar eller ved innlegging av vatn og avløp i eksisterande driftsbygningar.

 

§ 7. Krav til anlegg og dokumentasjon av reinsegrad

Kvart anlegg blir godkjent individuelt i samband med handsaming av utsleppssøknad.

Alle reinseanlegg skal ha dokumentasjon på at det er nytta anerkjend dimensjonering og utforming. For dei anleggstypane der VA-miljøblad / Vannstandard er tilgjengeleg, skal reinseanlegget prosjekterast og byggast etter siste versjon av desse.

Ved søknad om utsleppsløyve skal det framleggast prosjekteringsdokumentasjon, teikningar og beskriving som følgjer med utsleppsøknaden jf. § 12-4 i forurensningsforskriften.

Dersom gjeldande dimensjoneringskriterium må fråvikast, kan utsleppssøknaden avvisast. Alternativt kan det bli gjeve mellombels utsleppsløyve på særskilde vilkår. Avløpsanlegget blir gjeve status som forsøksanlegg, og prøvetakast kvart år minimum 2 gongar årleg over ein femårsperiode. Det må då inngåast eiga avtale mellom leverandør og anleggseigar.

Slamavskiljarar skal ha dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN 12566-1. For utsleppsleidning frå slamavskiljar til sjø skal det gjevast prosjekteringsdokumentasjon, teikningar og beskriving av kor djupt utsleppet skal førast under lågaste vasstand. Utsleppsleidningar skal ha vektbelastning for å sikra leidningen sin stabilitet i forhold til oppdrift, bølger, erosjon og strøm.

Anlegg som krev tøming med tankbil, skal plasserast med ein maksimal avstand til køyrbar veg på 80 m. Maksimal løftehøgde mellom veg og botn av tank skal vere 8 m. Anlegg skal plasserast slik at dei kan tømast med tankbil heile året.

Lokk i tilknytning til avløpsanlegg skal væra låsbare eller tunge lokk i betong eller støpejern som er synlege i terrenget.

Minireinseanlegg skal ha dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN 12566-3.

For reinseanlegg som baserast på infiltrasjon i stadeigne lausmasser (infiltrasjonsanlegg), skal det utførast grunnundersøkingar for å dokumentere følgjande tilhøve:

  • Infiltrasjonskapasitet
  • Hydraulisk kapasitet
  • Lausmassane sine eigneskapar som reinsemedium
  • Risiko for ureining av lokale drikkevasskjelder
  • Avstand til drikkevasskjelder, overflatevatn, leidningstrasèar og grunnvatn/fjell/tette lag.

Dokumentasjon av infiltrasjonsanlegg skal lagast av nøytral sakkunnig med hydrogeologisk/jordfaglig kompetanse. Med nøytral fagkyndig meinast ein person eller firma som kan vise til relevant utdannelse, anerkjende kurs og praksis for å kunne dimensjonere og utforme slike anlegg.

Det er ikkje tillatt å lede overskuddsveske frå toalett eller kjeldeseparert urin til gråvassreinseløysingar.

Tett tank for oppsamling av svartvatn kan tillatast i spesielle tilfeller, men då bare i kombinasjon med godkjent reinseløysing for gråvatn. Tett tank tillates ikkje for oppsamling av både gråvatn og svartvatn. Tett tank for oppsamling av svartvatn og gråvatn kan unntaksvis tillatast som mellombels løysing til dømes for anleggsbrakker og liknande mellombelse einingar.

Tett tank skal ha dokumentasjon på at den tilfredsstiller NS 1545.

Følgjande vilkår må oppfyllast for bruk av tett tank:

  • Det skal nyttast lavtspylande toalett som bruker maksimalt 2 liter ved halv spyling og 4 liter ved full spyling, pr. nedspyling, eller vakuumtoalett
  • Tanken sitt volum skal vera minimum 6 m³, det kan tillatast mindre tank ved bruk av vakumtoalett.
  • Tanken skal dimensjonerast i henhald til antal sengeplassar/antal personar knytt til anlegget og bruk av anlegget.
  • Tanken skal ha alarm som varslar høgt nivå i god tid før tanken er full.
  • Tanken skal monterast i samsvar med leverandøren sin installasjonsveiledning.
  • Tanken skal ha tvungen årleg tøming i samsvar med kommunal slamtømeordning.

 

§ 8. Krav til prosjektering og utføring av reinseanlegg

Foretak som planlegg, prosjekterar eller utfører avløpsanlegg som er omfatta av denne forskrifta, skal vere godkjend i aktuelle godkjenningsområder og -klassar i medhald av plan- og bygningslova. Dette gjeld både for søknad, prosjektering, utføring og kontroll.

Reinseanlegg skal dimensjonerast, byggast, drivast og vedlikehaldast slik at det har tilstrekkeleg yteevne under alle klimatiske tilhøve der som det ligg. Ved utforminga av anlegget skal det takast omsyn til variasjonar i mengde sanitært avløpsvatn i løpet av året.

For utslepp til innland/ferskvassresipientar set kommunen krav om at moglegheit for infiltrasjon av avløpsvatn skal vurderast før det tillatast andre avløpsløysningar.

Prosjektering og anleggsutføring skal utførast av foretak med nødvendig VA-teknisk kompetanse. Den som skal stå for utføringa skal kunne dokumentere ADK-1 kurs og kurs om mindre avløpsanlegg (frå Norsk Røyrsenter, NIBIO, UMB eller tilsvarande).

 

§ 9. Krav til drift og vedlikehald

Eigar av anlegget er ansvarleg for at det vert drive og vedlikehalde slik at alle krav vert følgde.

Ved bruk av reinseløysningar som inkluderar komponentar som krev periodisk ettersyn og vedlikehald, skal anleggseigar inngå service/vedlikehaldsavtale med godkjend foretak.

Godkjende foretak kan vere leverandørar/produsentar av reinseløysingar, eller anna kvalifisert foretak. Fram til det føreligg nasjonal godkjenningsordning for service/vedlikehaldsforetak, er leverandørar/ produsentar å reikne som kvalifisert foretak.

Dersom eit godkjent foretak er konkurs, eller skal/ må bringast til opphøyr av annan grunn, pliktar anleggseigar å inngå avtaler med eit anna godkjend foretak.

Service/vedlikehald for følgjande anleggstypar skal minimum utførast med følgjande tidsintervall:

  • Minireinseanlegg: 2 gongar pr. år.
  • Våtmarksfilter / filterbedanlegg: 2 gongar pr. år.
  • Prefabrikkerte gråvassanlegg: 1 gong pr. år.

Følgjande punkt skal vera regulert gjennom service/vedlikehaldsavtalen:

  • a) Servicebesøk: antall besøk per år og oppgåver som skal utførast ved service, herunder kontroll av slammengde, tøming av slam, kontroll av vasskvalitet og alarm.
  • b) Beredskapsordning som sikrar anleggseigar assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget
  • c) Årleg rapportering av service og slamtøming til kommunen.
  • d) Levering av deler
  • e) Eventuelle andre forhold som også er av forurensningsmessig tyding for det aktuelle anlegget.

Kommunen kan stille krav om service / vedlikeholdsavtale òg for andre anlegg.

Service/vedlikehaldsforetak skal sende årsrapport for anlegg med service- og vedlikehaldsavtale til kommunen innan 1. februar påfølgjande år. Anleggseigar skal ha kopi av servicerapport ved utført service. På oppmoding frå kommunen pliktar også service- og vedlikehaldsforetak å legge fram kopi av servicerapport.

Årsrapporten skal innehalde:

  • Beskriving av anlegget sin tilstand
  • Omtale av driftsforhold av forureiningsmessig tyding.
  • Resultat og tolking av eventuelle utførte analyser.

For avløpsanlegg med infiltrasjon i grunnen (infiltrasjonsanlegg og jordhauginfiltrasjonsanlegg) skal det gjennomførast ei tilstandsvurdering av anlegg 1 gong kvart 10. år, eller oftare ved behov.

Slamavskiljarar og tette tankar skal tømmast i samsvar med kommunal tømeordning, eller etter eigne spesifikke vilkår i utsleppsløyva.

Minireinseanlegg skal tømmast i samsvar med kommunal tømeordning, eller i samsvar med retningslinjer frå leverandøren. Rapportskjema for slamtøming skal fyllast ut og oppbevarast på ein eigna stad ved anlegget, til dømes i styringsskåpet.

Felles private avløpsanlegg: For alle felles private avløpsanlegg, felles utsleppsleidningar og ved utviding av eksisterande fellesanlegg, vil kommunen krevje at det blir inngått skriftleg avtale om anlegget mellom eigarane.

 

§ 10. Særskilde utsleppsreglar for fritidsbustader

Minireinseanlegg for ein enkelt fritidsbustad, og med utslipp til innland/ferskvassresipientar tillatast ikkje.

Der fleire fritidsbustader lokalisert i same område ynskjer innlagt vatn, vert det anbefalt atdesse går saman og greier ut moglegheita for ei felles avløpsløysing. For grupper av fritidsbustader (minimum 4-5 einingar) vil kommunen kunna godkjenna alternative reinseløysingar for svartvatn (f.eks minireinseanlegg) dersom det kan dokumenterast at forholda ligger til rette for det.

 

§ 11. Krav til rammeplan

Ved regulering av areal til bustadbusetnad i områder som ikkje kan koplast til kommunalt leidningsnett, skal det utarbeidast rammeplan for vatn og avløp til fyrste gongs handsaming av reguleringsplan.

Ved regulering av areal til fritidsbusetnad, samt ved fortetting av eksisterande hyttefelt, skal det lagast rammeplan for vatn og avløp til fyrste gongs handsaming av reguleringsplan.

Rammeplanen skal sikre at eigna områder for vassforsyning og lokal avløpsreinsing ikkje vert nedbygd. Rammeplanen skal godkjennast av kommunen.

 

§ 12. Utsleppsstad

Utsleppsstad for avløpsvatn frå reinseanlegg skal lokaliserast i samsvar med følgjande alternativ:

a) utslepp til innsjø minst 2 m under lågaste vasstand.
b) utslepp til elv/bekk med årssikker vassføring.
c) utslepp til landbruksdrenering som leiast til elv/bekk med årssikker vassføring.
d) utslepp til grunnen i stadeigne lausmassar.
e) utslepp til grunnen i stadeigne lausmassar via ei anna reinseløysning.
f) utslepp til sjø minst 5 m under lågaste vasstand.

Utsleppstad for avløpsvatn frå reinseanlegg skal for øvrig lokaliserast og utformast slik at verknadane av utsleppet på resipienten og inngrep i naturen vert minst mogeleg, i tillegg til at konfliktar med andre brukarinteresser vert unngått. Krav utover minimumskrav kan settjast i enkeltsaker etter vurdering av lokale tilhøve.

Det kan gjevast dispensasjon i enkeltsaker til utslepp til sjø som er mellom 0,5 – 5 meter under lågaste vasstand. I slike høve må lokale forhold ved utsleppstaden vurderast, samt at det må settjast strengare krav til biologisk reinsing (BOF5).

 

§ 13. Lukt

Avløpsanlegget skal dimensjonerast, byggjast, driftast og vedlikehaldast på ein slik måte at omgjevnadane ikkje vert utsette for sjenerande lukt.

 

§ 14. Tilsyn og kontroll

Kommunen er forureiningsmyndigheit og fører tilsyn med at bestemmingane og vedtak som er gjort i medhald av forurensningsforskriften kapittel 12 vert følgde. Forureiningsmyndigheita har rett til, og pliktar, å utføre tilsyn med avløpsanlegga. Kommunen sin kostnad for dette arbeidet vert dekt inn gjennom eit årleg tilsyns-/kontrollgebyr.

Alle reinseanlegg, bortsett frå anlegg med kun slamavskiljing som hovudreinsing og infiltrasjonsanlegg, skal ha godt tilrettelagd mogelegheit for prøvetaking på utløp. Det skal kunne analyserast på parameter det er stilt krav til i utsleppsløyve. Kommunen kan etter ei tid med drift, eller ved mistanke om forureining, be anleggseigar sende inn analysar som syner effekten av anlegget.

Alle prøvar skal analyserast av laboratorium som er akkreditert for dei aktuelle analysane. Analysemetodar som er nemnde i forurensningsforskriften kapittel 11, vedlegg 2, skal nyttast. Prøvetaking, oppbevaring og konservering av avløpsprøvar skal takast i samsvar med SFT sin rettleiar TA-514 ”Rettleiing for prøvetaking ved avløpsanlegg”.

Kommunen har sanksjonsmoglegheit dersom anlegget si yting ikkje er tilfredsstillande, samt om service- og vedlikehald er mangelfull, jf. forurensningsloven.

 

§ 15. Iverksetjing

Forskrifta erstattar forskrift 18. 12. 2019 nr. 2268, Ullensvang kommune, Vestland. Forskrifta trer i kraft 01.07.2022.