Årsplan for Veisane barnehage 2025/2026

Julian Schindlere

Hovudoppgåver

Grunnlaget for Veisane barnehage sin årsplan er:

• FN`s barnekonvensjon
• Barnehagelova
• Rammeplan for barnehage - Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
• Ullensvang kommune sin oppvekstplan
• Barnehagen sin pedagogiske plattform (PDF, 14 MB)

Samfunnsmandatet til barnehagen er, i samarbeid og forståing med heimen, å vareta barna sitt behov for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for ei allsidig utvikling. Leik, omsorg, læring og danning skal sjåast i samanheng. (Rammeplan for barnehage 2017, s. 7)

Barnehagen sin pedagogiske plattform beskriv barnehagen sine verdiar, menneskesyn og arbeidsmåtar, og dannar grunnlag for kulturen og den pedagogiske praksisen i barnehagen.

Barnehagen sin årsplan er personalet sitt arbeidsdokument og den har fokus på korleis me skal utvikla arbeidet og kvaliteten for barna i barnehagen dette året. Årsplanen må sjåast i samanheng med barnehagen sin pedagogiske plattform for å få heile bilde av barnehagen som pedagogisk verksemd. Dei to dokumenta skal og synleggjera korleis me jobbar med det pedagogiske innhaldet, visjonen - og dei ni fokusområda i oppvekstplanen for sektor for oppvekst og utdanning i Ullensvang kommune.

Visjonen til sektor for oppvekst og utdanning: “Ulike utgangspunkt - like sjansar”

9 fokusområde i oppvekstplanen i Ullensvang kommune:

• Tidleg innsats
• Samhandling rundt utsette barn og unge – fokus på arbeidsmetodikken Betre tverrfagleg Innsats – BTI
• Barn skal vera involvert i dialog og prosessar som gjeld dei
• Fokus på samarbeid med føresette
• God oppstart og trygge overgangar
• Barna opplever eit trygt, godt og inkluderande barnehage-, skule- og SFO miljø
• Fokus på tilrettelegging og tilpassa opplæring
• Kjennskap til utarbeidde planar, rutinar og handbøker
• Fokus på kvalitet og tilsette med rett kompetanse i oppvekst og utdanning

Visjon i Veisane barnehage: God bagasje på livsreisa - alle utviklar den beste utgåva av seg sjølv

Verdiar

Veisane barnehage har fire kjerneverdiar som me har ekstra fokus på i vår praksis og vårt utviklingsarbeid. Verdiane skal danna grunnlag for kulturen, felles pedagogisk praksis og vera med å sikra eit positivt læringsmiljø for alle barn.

Mål for Veisane barnehage 2025/2026

Me jobber vidare med målet og prosjektet Livsmestring og helse frå 2024/2025:

• Inkluderande praksis og utjamna sosiale forskjellar (jf. Lov om barnehage kapittel 1, § 1 og 2.)
• Livsmestring og gode helsevanar (jf.lov om barnehage §2. Barnehagens innhold, og Rammeplan for barnehage om verdigrunnlaget s.11)

For å nå måla starta me prosjektet “Livsmestring og helse” i 2024. Det er eit spennande prosjekt som me har valt å jobba vidare med i 2025/2026. Me ønsker vidare samarbeid med forskarane Geir Sverre Braut og Marianne Ree, kommuneoverlege og prosjektleiar Daniela Bruhl og resten av prosjektgruppa.

Erfaringar frå prosjektet i 2024/2025 har medført ekstra fokus på barnas rett til og behov for medverknad. Me i Veisane barnehage stiller spørsmål ved om samfunnet, inkludert barnehagar, serve barn til kjedsomhet og sosiale utfordringar? Kva er eventuelt årsaken til det? Kan det ha samanheng med kompetansesamfunnet me lever i? Alle har det travelt og alt frå påkleding, matlaging, forflytting og så vidare må skje fort. Gjer me vaksne ting for barna som dei eigentleg treng å øva på og få delta i for å kjenna seg som viktige for fellesskapet? I tillegg har familiane, foreldra og barna, lita tid saman - satsar dei difor på kvalitetstid den tida dei har saman?

Refeksjonsspørsmål:

• “Kva er kvalitet i samspel med barn?
• Kva skaper sunne og gode helsevanar?

Kva skaper evne til planlegging, problemløysing, organisering, kreativitet, moglegheit til å handtera nederlag, bygga sjølvtilit, oppleva mestring og ikkje minst oppleving av å vera viktig for fellesskapet ...?

Me legger difor til delmåla

• Barnehagen er ei førebuing til aktiv deltaking i samfunnet og bidreg til å leggje grunnlaget for eit godt liv.
• God barndom er prega av trivsel, vennskap og leik, er fundamentalt.
• Barnehagen skal gi rom for barnas ulike føresetnader, perspektiv og erfaringar og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utviklar eit positivt forhold til seg sjølve og tru på eigne evner (Rammeplan for barnehage 2017, s.8)

Prosjektet Livsmestring og helse har fire fokusområde og alle er knytt til glede og sunne helsevanar:

1. Mat og måltid
2. Fysisk aktivite
3. Kvile
4. Trygt, inkluderande og godt barnehagemiljø for alle

Tverrfagleg prosjektgruppe

• Daniela Bruhl, kommuneoverlege
• Geir Sverre Braut, forskingsmiljø/SUS
• Linea Mayer, sjukepleiar/masterstudent innan kost
• Sigrid Dagestad, rådgivar informasjon og kommunikasjon - digitale tenester
• Torbjørg Krogh Larsen/Silje Brattespe, helsesjukepeliar
• Ingvild Sperrevik, verksemdsleiar for inkludering
• Wenche Jordal, sektorleiar for barnehage
• Marianne Meling, verksemdsleiar/styrar i Veisane barnehage

Prosjektressursar:

1. Barna
2. Personalet
3. Foreldra
4. Forskningsmiljø: SUS (Stavanger Universitets Sykehus) V: Geir Sverre
   Brautgeir.sverre.braut@sus.no
5. Prosjektmidlar...

Fokusområde 1

Mat og måltid, praksis i tråd med ny forsking - matglede og sunne helsevanar

• Barna skal vera med å produsera mat
• Barna skal vera med å laga mat frå grunnen av
• Kosthald som er samansett av næringsstoff for sunn og god helse (Mat og måltider i barnehagen, Helsedirektoratet)
• Sukkerfri mat
• Me skal ikkje nytta ultraprosessert mat
• Unngå bruk av plast til matlaging og oppbevaring av mat og drikke
• Berekraftig utvikling er viktig fokus i arbeidet, sortering av boss, næringskjeder

Tiltak 2025/2026:

1. Halda fram med arbeidet som er etablert og fortsetta å utvikla det
2. Bygga drivhus og dyrka eigne urter og grønsaker
3. Etablera kildesortering der barna deltar i sortering i kvardagen, og får forståing for kvifor
4. Barna deltar i heile prosessen “frå jord til bord” gjennom i arbeid i vår egen kjøkkenhage
5. Barna deltar i heile prosessen “frå jord til bord” og deltar i innhausting av bær, sopp og urter i skog og mark
6. Kompetanseheving: Riktig samansett næringsstoff for sunn og god helse - kva næringsstoff treng barn (og vaksne) i løpet av ein
   dag/veke, og korleis kan sammensetting av matvarer påverka
   opptaket næringsstoffa?

Fokusområde 2

Fysisk aktivitet, glede og sunne helsevanar

• Fremja verdiar, haldningar og praksis for meir berekraftige samfunn
• Bærekraftig bruk av naturen
• Lære å ta vare på naturen
• Læra å nyttiggjere seg av og hausta av naturen
• Lære å ta vare på seg sjølve og kvarandre i naturen
• Dagleg fysisk aktivitet, nytta naturen som arena for fysisk aktivitet
• Stimulere rørslegleda og den motoriske utviklinga til barna

Tiltak 2025/2026:

1. Etablera base/naturleikeplass i skogen tilpassa barna sin alder
   1. Etablera og bygga opp naturleikeplass/base, med gapahuk, for barna på småbarnsavdelinga. Området skal nyttast av barnehagen som en base og naturlig leikeplass
   2. Fortsetta å utvikla og bruka Øvre Mjøstølfloren, stølen og området rundt som base og naturlig leikeplass (barnehagen har 10 års leigekontrakt med grunneigar)
2. Kompetanseheving: Natureffekten - naturens virkning på immunforsvar, søvn, relasjonar og psykisk helse. Ønska foredragshaldar: Marianne Sleire Lundblad
3. Utvikla ballplassen/skøytebanen ved barnehagen til aktivitetspark i samarbeid med IL Harding

Fokusområde 3

Kvile, glede og sunne helsevanar
Barnehagen skal gi barna eit grunnlag for å utvikla gode rutinar for ro, kvile og avspenning i løpet av barnehagedagen.

• Legga inn rolege aktivitetar som lesing
• Gi barna rom for egentid, gjerne gjennom aktivitetar
• Kvilestund der barna slapper heilt av (Barne Yoga) ...Mindfulness for barn og unge

Tiltak 2025/2026:

• Alle gruppene gjennomfører Barne Yoga/Mindfulness med barna
• Sjå, nytta og legga tilrette for kvile, inne og ute, i det fysiske miljøet me har
• Kompetanseheving:
  1. Avspenning, stressmestring, yoga: Integratedhuma - Jason og Siv Jøsang Shields
  2. Barne Yoga/Mindfulness. b) Melhus sansesenter tilbyr ift. kurs om å tilrettelegge for kvile i barnehagen

Fokusområde 4

Illustrasjon basert på "Circle of security"

Trygt, inkluderande og godt barnehagemiljø for alle barn

• Alle barna, i fellesskap med andre, utviklar eit positivt forhold til seg sjølv og tru på eigne evner.
• Barn skal møtast med empati, og får høve til å vidareutvikla eigen empati og evne til å meistra motgang og gå vidare.
• Me skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den dei er, og synleggjera kvar einskild sin plass i fellesskapet

Tiltak:

1. Se barnet innenfra
2. Trygghetssirkelen
3. Samtalebilder - et kommunikasjonsverktøy
4. ER D GREITT? m/Barnas verneombod
5. Barnas trivsel er vaksne sitt ansvar
6. Systematisk gjennomføring av dei tre kjernekomponentane, førebygging, avdekking og handtering av krenking/mobbing i samsvar med årshjulet. Ansvar: pedagogiske leiarar
7. Tiltaksplanar med fristar og ansvar, oppfølging og vurdering av tiltak. Ansvar: pedagogiske leiarar
8. BTI - tidleg innsats og samarbeid med føresete og ev. andre faggrupper. Ansvar: Pedagogiske leiarar og styrar
9. Kompetanseheving: Kompetansepakken “Trygt og godt barnehagemiljø"

Systematisk arbeid med jamleg evaluering for å nå måla

• Didaktisk pedagogisk arbeid basert på barnehagelova, rammeplan for barnehage, oppvekstplan, pedagogiske plattform og årsplan
• Prosjektplan og tverretatleg samarbeid
• Kjennskap til, og ta i bruk BTI modellen som grunnlag for arbeidet
• Personalet sin kompetanse, evne og vilje til å gjennomføra systematisk arbeid med formelle og uformelle barnesamtalar, observasjon og kartlegging - og analysera, tolka og bruka innsamla materiale for planlegging av det pedagogiske innhaldet for enkeltbarn og barnegruppa
• Oppbygging av rutinar og ROS analysar i Compilo

Tiltak:

• Årshjul for systematisk arbeid. Ansvar for gjennomføring i praksis: alle tilsette. Ansvar for å legga til rette for, og leia arbeidet: pedagogiske leiarar og styrar
• Lærande møter - Refleksjon og drøfting på personalmøta med oppfølging i gruppemøter som grunnlag for det pedagogiske arbeidet med barna og samarbeid med foreldra/føresette
• Observasjon av praksis som grunnlag for vurdering for læring og utvikling av praksis. Korleis bidreg “eg”? Metodar: video, praksisforteljing, observasjonsnotat.
• Alle bidreg med å oppfylla måla og utfører arbeidet i tråd med ansvar og roller
• Alle tilsette har tilgang til Ullensvang kommune sine digitale verktøy og nyttar desse.

Organisering

Veisane barnehage er eigd og vert driven av Ullensvang kommune. Barnehagen ligg på Lofthus, ved inngangen til Elvadalen og fossane Skrikjo og Bjødnabykset. Den er organisert som avdelingsbarnehage med tre avdelingar. Desse avdelingane er delt inn i fleire av mindre grupper og utgjer i praksis to avdelingar for barn frå 1 til 3 år, og tre avdelingar for barn frå 3 til 6 år.

Tal barn i barnehagen
I Vedtekter for barnehagane i Ullensvang kommune (vedteke i kommunestyret 16.10.2024), har kommunen fastsett norm for leike- og opphaldsareal for barnehagane. Netto leike- og opphaldsareal inne for barn over 3 år er 4 m2, og for barn under 3 år er det 5,33 m2. Leike- og opphaldsarealet ute bør vera om lag seks gonger så stort som leike- og opphaldsarealet inne. Dette er i tråd med Kunnskapsdepartementet si rettleiande norm.

Det totale leike- og opphaldsarealet inne i Veisane barnehage er på 197,37 m2. Innanfor dette arealet er det fleksibelt kor mange barn som kan få tilbod om plass i barnehagen, så lenge talet på barn ikkje krev meir enn 197,37 m2 areal, rekna etter arealnorma for Ullensvang kommune.

Døme på dette kan vera:

• 14 barn 1-2 år -> 74,62 m2 og 30 barn 3-6 år -> 120 m2 = 194,62 m2 (innanfor norm og godkjend)
• 15 barn 1-2 år -> 79,95 m2 og 30 barn 3-6 år -> 120 m2 = 199,95 m2 (utanfor norm og ikkje godkjend)

Aldersgrupper
Veisane barnehage er tilpassa barn i alderen 1-6 år. Leike- og opphaldsarealet, både inne og ute i barnehagen, gir høve til leik, livsutfalding og meiningsfylte opplevingar og aktivitetar.

Underbygd av mål i årsplanen og den pedagogiske plattformen, utgjer dei trygge omgjevnader for barn i ulike aldersgrupper og fremjar leik, læring og omsorg. Dei tek omsyn til små barn sine kroppslege utfordringar, samstundes som dei kan gi utfordringar ved behov. Utforminga av leike- og opphaldsareala i barnehagen har kvalitetar som stimulerer til motorisk utvikling gjennom leik og fysisk utfalding, og dei tek omsyn til ulike funksjonsnivå og tilgjengeleg for alle. Det er tilrettelagt for soving i vogn ute, med tilgang til å setja vognene i soveskur, dersom veret vert utfordrande.

Barna er fordelt på fem avdelingar av ulik storleik, med 1-åringar for seg, 2-åringar for seg, 3 åringar, 4 åringar og 5-åringar for seg. På grunn av personalressursar som ikkje strekker til heile dagen med delte grupper er:

• 1 og 2 åringane er saman på starten og ved slutten av dagen, og
• 3, 4 og 5/6 åringane er saman på starten og slutten av dagen.

Det er stellerom på begge avdelingane for dei minste barna. Ved høve der det er behov for stellerom for eldre barn, kan desse brukast og av det barnet.

Opphaldstid
Opningstida for barnehagen er kl. 07.00 - 16.15. Totalt er opphaldstida på ni timar og 15 minutt. Barnehagen er i drift 12 månader i året.

Hovudoppgåver

Omsorg

To dimensjonar

1. Alle barn skal få dekka dei fysiske behova sine
2. Alle barn skal oppleva kvalitet i relasjonane mellom barn og vaksne, mellom barna og mellom dei vaksne

Barna sin trivsel og utvikling er vaksne sitt ansvar

• Me toner oss inn på barnet, fange opp subtile signal på det som er viktig her og no, og hjelpe til med å forstå og regulera følelser bedre
• Me set ord på følelsen barnet uttrykker, slik at det verkeleg treffer, og gir meining for barnet sjølv
• Me legg tilrette slik at alle barn skal oppleva at dei vert sett, forstått, respekterte, og få den hjelpa og støtta dei har behov for
• Der det er barn er det alltid ein varm vaksen som er aktivt tilstades, lytter, ser og tolker barna sine uttrykk, støtter og rettleier barna når dei treng det i tillegg til å ramma inn barna med tydelege forventningar

Me nytter trygghetssirkelen som verkty og hjelp til å identifisera barna sine behov, og kva me som vaksne kan bidra med inn i samspelet. Trygghetssirkelen byggjer på mange års forskning omkring barn si
utvikling og korleis balansen mellom behovet for tryggleik, trøyst, omsorg, bekrefting på den eine sida, og behovet for utforsking av verda/omverda på den andre sida er. Eit barn som har ei trygg tilknytning i bunn og vaksne som er sensitive og imøtekomande på barnet sine behov, utforskar omgjevnadene, men søkjer attende til den «trygge basen»/dei nære tilknytningspersonane når dei treng påfyll og nærleik.

I tilvenningstida i barnehagen, ser ein ofte at barna gjerne sit på fanget til mor eller far den første stunda dei er der. Etter kvart byrjar barnet meir og meir å utforska, men sjekker stadig og ser seg rundt etter
blikket/bekrefting hos mor eller far. Dette er eit tryggleiksteikn, og viser at barnet har ei nær tilknyting, men at behovet for å utforska og er til stades.

I barnehagen vert dei vaksne etter kvart nære tilknytningspersonar for barna. Dei vaksne skal vera tilstades for barna, sjå barna der dei er, møta dei og vera sensitiv på barna sine behov og la barna få ei oppleving av at «eg er viktig og verdifull for den eg er, ikkje for det eg gjer/presterer». Kvalitet i relasjonane mellom barnet og omsorgspersonane er viktig for barnet si utvikling og oppleving av seg sjølv. Med kvalitet hos tilknytningspersonane snakkar me om personar som er varme, tilgjengelege, responsive, lydhøyre og sensitive for barna sine reaksjonar og behov. Vert barna møtt på ein slik måte, legg dette eit godt grunnlag for vidare utvikling hos barnet, både sosialt, emosjonelt, kognitivt og personleg.

Ein god tilknytningsperson er fysisk og mentalt tilgjengeleg, viser oppriktig interesse for barnet og barnet sine kjensler, aktivitetar, opplevingar og tankar.

Å være ein god vaksen vil seie at ein støttar barnet i alle situasjonar, ein toner seg inn på barnet, ser barnet sitt perspektiv og forstår årsaka til barnet si handling.

Alle tilsette i Veisane barnehage skal kjenna til trygghetssirkelen og vera ein god vaksen for barna. Ein kan tileigna seg kunnskap gjennom tilgjengeleg litteratur, både Trygghetssirkelen og Se barna innenfra. I tillegg til å søka og få kollega-rettleiing.

Tilgjenglege og sensitive vaksne som vil det beste for barna, eit pedagogisk verktøy

- det er ikkje nok å vera tilstades

Ved at dei vaksne anstrenger seg for å leva seg inn i barna sine frustrasjonar, ønskjer, behov, utfordringar og viser dei omsorg, vil barna kjenna at dei vert møtt og høyrt. Dei vaksne støtter og opp under barna sin autonomi (medverknad og handlefridom). Dette dannar eit godt grunnlag for relasjonsbygging med barnet. På den måten vil barna vera meir mottakelege for rettleiing og tydelege grenser frå aktive vaksne.

Dei vaksne må vera tydelege på at åtferd som går ut over andre på ein negativ måte ikkje er akseptert, slik handling skal stoppast der og då. Barn som mobber andre barn skal ikkje verta avvist og fordømt. Dei vaksne skal undersøkja kva som ligg bak handlinga, og rettleia og støtta barna slik at dei lukkast i det sosiale samspelet og opplever glede og mestring.

Det barnet som blir utsett for erting eller plaging, har ikkje skulda for det, og det barnet som blir utestengt frå leik eller utsett for krenkjande åtferd, har heller ikkje ansvaret for det som skjer. Det er alltid dei tilsette sitt ansvar å handtere slike problem i barnehagen. (Barn sin trivsel – vaksne sitt ansvar, Utdanningsdirektoratet 2012)

Trygge vaksne skaper trivsel. Det gjeld vaksne både heime og i barnehagen. Gode relasjonar og godt samarbeid mellom dei tilsette og foreldra er like viktig som gode relasjonar og godt samarbeid mellom dei
tilsette i barnehagen. Når ein har gode rutinar for samarbeidet er det lettare å ta opp spørsmål som elles kan vera vanskelege.

Definisjon på mobbing
«Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person for fellesskapet og muligheten til medvirkning.» (Ingrid Lund m.fl. 2015)

Hensikt og mål
Alle tilsette er forplikta til å arbeida med å førebygga, avdekka og handtera mobbing i barnehagen.

I Veisane barnehage har alle tilsette handlingsplikt som består av

• Informasjonsplikt
• Undersøkingsplikt
• Plikt til å gripa inn
• Plikt til å driva førebyggande arbeid

Handlingssløyfa

Arbeidet mot mobbing skal sikra at alle barn i barnehagen har eit godt psykososialt miljø som er kunnskapsbasert på bakgrunn av at personalet systematisk undersøker, handtere og førebygge mobbing.

Arbeidet mot mobbing er eit kontinuerleg og systematisk arbeid. Det skal vera ein «raud tråd» i barnehagane sitt arbeid, og ikkje tiltak som vert gjort når det oppstår situasjonar. Det systematiske arbeidet skal vera innarbeidd, og det skal verta fylgt opp av alle tilsette. For å sikra dette må barnehagen sin pedagogiske plattform inkludert barnesyn (menneskesyn), arbeidsmåtar og system vera kjent for alle. Barnehagen sine leiarar har ansvar for at arbeidet vert planlagt, at det vert sett av tid til arbeidet i barnehagekvardagen og at det vert jobba systematisk. Barnehagen skal fremja positive haldningar og handlingar som motverkar mobbing, og arbeida for at dagens barnehagebarn ikkje skal oppleva å verta krenka eller sjølv krenka andre.

Kollektive mål

• Undersøka og analysera: I vår barnehage arbeider me kontinuerleg og systematisk med å undersøka og analysera barnehagemiljøet, og med å avdekka alle krenkingar.
• Handtera: I vår barnehage stoppar me krenking og fylgjer opp med lovlege og eigna tiltak heilt til barna opplever at dei har eit trygt og godt barnehagemiljø.
• Fremja miljø og førebygga mobbing og anna krenking: I vår barnehage arbeider me kontinuerleg og systematisk med å fremja eit trygt og inkluderande barnehagemiljø, og med å førebygga krenking.

Individuelle mål

• Undersøka og analysera: Eg undersøke og analysere miljøet i min avdeling/gruppa kontinuerleg, og avdekke alle krenkingar.
• Handtera: Eg stopper krenking og fylgjer opp med lovlige og eigna tiltak, saman med kollegiet, til barna opplever at dei har eit trygt og godt miljø i avdeling/gruppa og barnehage.
• Fremja miljø og førebygga mobbing og anna krenking: Eg arbeider kontinuerleg med å fremja eit trygt og inkluderande miljø i min avdeling/gruppa og i barnehagen som heilskap, og med å førebygga krenking.

Leik

Barnehageloven kapittel 1 §2

For barn er leiken ein naturleg tilstand og eit mål i seg sjølv. Gjennom leiken utforsker og prøver barnet ut eigne evne til omsorg, handling, mot og innleving. Ut i frå nyare forsking veit me at leiken er den verksemda som best utviklar barnas ibuande moglegheiter, og at leik og utvikling påverkar kvarandre gjensidig.

Leik kan delast inn i ulike former: regelleik, konstruksjonsleik, digital leik, songleik og rolleleik. Dei ulike formene for leik går lett over i kvarandre, og barn kan raskt skifta frå ei form for leik til ei anna. Alle former for leik er i større eller mindre grad prega av sosialt samspel. Når barn leikar saman får dei erfaringar som har stor betydning for utvikling av sosial kompetanse og eigenskapar som empati, rolletaking, prososial åtferd, sjølvkontroll, sjølvhevding, glede og humor. ”Barna tilegner seg sosial kompetanse og en positiv selvoppfatning samtidig som de opplever å ha en god barndom”. (Kari Lamer, 1997 s. 28).

Venskap og leikekompetanse

Ei sentral oppgåve for personalet i barnehagen er å hjelpa barna med å bygga relasjonar til kvarandre. Dei vaksne kan invitera barn som til vanleg ikkje er i lag til å delta i felles aktivitet eller leik, dela barna inn i små grupper for å skapa eit trygt miljø der barna kan bygga fellesskap og vennskap. Personalet er merksame på at gryande vennskap kan vera skjøre. Observant personale legg merke til når barn knyter band, dei er vare slik at dei ikkje grip inn og forstyrrar slike prosessar.

Å ha ein ven, og utvikla sosial kompetanse og evna til å leika, er noko av det viktigaste barna treng i oppveksten. Vener og relasjonar med andre, er essensielt for å kunna trivast. I barnehagen legg me stor vekt på at kvart enkelt barn skal få høve til å oppleva glede og venskap.

I leiken utviklar barna ein allsidig kompetanse. Leiken er indrestyrt og barna sin naturlege vèremåte. I tillegg til å ha stor verdi for seg sjølv, har leiken og stor verdi på mange andre område. Når eit barn har evna til å leika, og å tilpassa seg eit leikande fellesskap, har barnet alt mykje god kompetanse som legg grunnlag for vidare utvikling, trivsel og læring.

I leiken gjer barna blant anna erfaringar med å samarbeida, bruka fantasien, løysa konfliktar, vera kreative, bearbeida inntrykk og opplevingar, konsentrera seg, lytta til andre, oppleva meistring, hevda seg sjølv og sjå andre sine behov, etablera venskap og visa omsorg for andre. 

Personalet i barnehagen har eit særskilt ansvar for at alle barna er deltakande i leik - inkludera, støtta og oppmuntra barn som treng hjelp til å koma inn i leik og vera i leik og samhandlinga det krev.

Leikbasert læring

Leikbasert læring er ein kombinasjon av sjølvvalt leik og leikbaserte læringsaktivitetar tilrettelagt av vaksne.

Kjerneområde: sosial kompetanse, språk, sjølvregulering og matematikk

Forskingsbasert studie om læring i barnehage
I tillegg til at personalet er aktivt tilstades og støtter barna i leik nyttar me leikbasert læring på alle gruppene, frå 1-6 år, tilpassa barna og deira utvikling. Personalet legg tilrette for aktivitetar innanfor barnet si næraste utviklingssona.

Personalet i Veisane barnehage

• skal ha grunnleggande kjennskap til leikens betydning for barn og deira utvikling.
• skal vera tilgjengelege for barna og opptre som støttande stillas for barna i leik og samhandling.
• skal kartlegga barna sine interesser og utvikling, og legga tilrette det fysiske læringsmiljøet ut fra barna sine interesser og behov.
• skal kartlegga barna sin leikekompetanse og barna sine relasjonar og gi barna den støtta dei treng i leik og samspel
• legga tilretta for progresjon og utvikling innanfor den næraste utviklingssona for kvart enkelt barn og barnegruppa

Danning

Danning vert ofte sett i samanheng med begrepa omsorg, leik, læring og skal utgjere ein vesentleg del av barnehagen sitt innhald. Saman med vennskap og fellesskap, kommunikasjon, språk og sosial kompetanse vert det allsidige innhaldet og formålet til barnehagen danna.

I barnehagen jobbar me mykje for at barna skal kjenna seg som ein verdifull del av eit fellesskap, parallelt med å styrkja fellesskapskjensla i heile barnegruppa. Me jobbar med prosjekt og barna sine verbale og nonverbale uttrykk vert tatt på alvor. Barnehagen skal jobba for at barna kjenner til felles verdiar og normer som er viktige for heile barnegruppa, og for fellesskapet i barnehagen. Samstundes skal barnehagen jobba for å styrkje sjølvkjensla til kvart enkelt barn, og støtta barnet/barna i å ta eigne val og vera med å påverka innhaldet i barnehagen.

Erfaringar frå prosjektet Livsmestring og helse har medført mange refleksjonar kring danning og kva som er kvalitet for kvart enkelt barn, barnegruppa og samfunnet. Medverknad på alvor, det vil sei at barna får delta i eigen kvardag og kjenna at dei er viktig for fellesskapet er ei viktig satsing som skal ha stor plass i Veisane barnehage i tida framover.

Fokusområda knytt til utvikling av sosial kompetanse er sentrale:

Sjølvkjensle: å oppleva eigeverd, akseptera seg sjølv, kjenna seg akseptert, oppleva indre styrke og ha ei positiv haldning til seg sjølv

Empati: å ha forståing for perspektiva, tankane og kjenslene til andre, kunna leva seg inn i andre sin situasjon, visa medkjensle og ta omsyn og kunna tolka og forstå kjensleuttrykk

Prososial åtferd: å ha positive, sosiale haldningar og kunna utføra handlingar som oppmuntra, bry seg om, visa omsorg, hjelpe til og dela med andre

Sjølvhevding: å kunna hevda seg sjølv og eigne meiningar på ein god måte, våga å stå imot gruppepress, ta initiativ og bli med på leik og samtalar som allereie er i gang, delta uoppfordra og invitera andre

Sjølvkontroll: å kunne tilpasse seg ulike situasjonar, takla konfliktar og utsetja eigne behov og ønske i situasjonar som krev turtaking, kompromiss og felles avgjerder

(Barn sin trivsel – Vaksne sitt ansvar, Utdanningsdirektoratet 2012)

Bilete av korleis ein barnehagedag kan opplevast... og dei vaksne si rolle

Teikna av: Åshild Ystanes Hesjedal 2025

Bilde viser mange aktivitetar barn kan vera midt i når vaksne bryter inn pågrunn av dagsrytme som er sett, eller dei vaksne har tenkt at det er noko anna som skal skje - som tildømes vaska hendene før måltid. Den raude sløyfa viser følelsane barna kan ha når vaksne forventar at dei skal utføra td. handvask før måltid. Ved temperaturmålaren står den sensitive og støttande vaksne som er større, sterkare og god - den varme vaksne som anerkjenner barnet sine kjensler, hjelper barna til å regulera seg, lar barna øva på å utsetta eigne behov og tilpassa seg ulike situasjonar.

Læring

Me arbeider ut frå eit heilskapssyn og ser læring som ein kontinuerleg prosess som vert påverka av dei erfaringane barna gjer i samspel med andre, både i formelle og uformelle situasjonar. Dette heilskapssynet fører til ei sterk kopling mellom pedagogikk og omsorg.

Småbarnsalderen er ein grunnleggjande periode når det gjeld barn si språkutvikling. Språket er nøkkelen til læring og sosial kompetanse. I barnehagen legg me vekt på at barna skal møte eit variert og rikt
språkmiljø, og få erfaringar som utviklar og styrker deira språkforståing og språklege kompetanse.

Læring skjer heile dagen, og heile livet!

Samfunnsutviklinga dei siste tiåra har ført til at ansvaret for omsorg, oppdraging og læring for førskulebarn gradvis har gått frå den private mot den offentlege verda. I dag utgjer barnehagen ein stor del av den sosiale arenaen til førskulebarn. På tross av desse endringane er familien det sentrale kjenslemessige forankringspunktet for barn i førskulealder. Barn kan læra gjennom alt dei opplever og erfarer på alle område.

Læring i barnehagen vil vera prega av kvaliteten i samspelet mellom barn og personale – personalet legg vekt på ein anerkjennende væremåte i høve til barn si læring. Det å gi barna mestringskjensle aukar barna si lyst til vidare utforsking, læring og utvikling, og styrkjer sjølvkjensla.

Personalet tilpassar aktiviteten til barnet sin ståstad og kompetanse, barna vert sett i «passeleg ubalanse», og personalet har fokus på det barnet lærer nett no og på barnet sin progresjon – ikkje på det barnet gjer, om barnet er flink, raskast osv. Barna er aktivt med å reflekterer rundt aktiviteten/oppdraget og gir kvarandre tilbakemelding. Både ros og kritisk tenking rundt oppdraget vert tatt på alvor av personalet. Føresetnadane vert gjort kjent for barna, og personale gir barna tilbakemelding på målet, progresjon og kva som er neste steg. Dette skaper eit trygt miljø for barna der dei kan by på seg sjølv og bidra for andre.

Veisane barnehage skal vera ei oppdagingsferd for barnet her og no, men også ein treningsarena for vidare skulegang og livsprosjekt.

• Me legg tilrette eit læringsmiljø som fremjar og tek i vare leik og positivt samspel
• Me fremjar metakognitiv aktivitet og utvikling ved å legga tilrette for at barna skal få reflektera over eiga tenking - planlegga korleis dei skal tilnærmar seg ei gitt læringsoppgåva, overvåka eiga forståing, samt evaluera framgangsmåten i det å fullføra oppgåva
• Me legg tilrette for refleksjon og sjøvregulering og støttar opp under disse evnene med mål om å medverka til å skapa reflekterende læringsprosessar og hjelpa barna til å tileigna seg konkrete læringsstrategier - det er viktig for å utvikla eit godt ordforråd, for å læra seg å lesa og for tidlig rekning
  • *1. refleksjon: tenkning omkring kva me veit
  • *2. sjølvregulering: å styra korleis me går fram for å læra
• Me legg tilrette for læring og utvikling innanfor barna si næraste utviklingssone
• Me utvider barna sine erfaringar og syte for progresjon og utvikling i innhaldet i barnehagen
• Me legg tilrette for at alle barn lykkast, oppleve mestring og får eit positivt forhold til eigen og andre si læring

Læringssyn

• Barn har evne til, og lyst til å læra
• Barn vil når dei kan
• Barn deltar når dei finn meining
• Barn som får vera ein betydningsfull person, samarbeider
• Barn konstruerer si forståing av verda i samspel med omgjevnadane
• Læring er ikkje berre ein individuell prosess, men ein gruppeprosess der barna si læring vert stimulert av andre si oppfatning (spegling)
• Fokus på progresjon, framskritt – ikkje resultat (best, mest...)
• Barnehagen er ei oppdagingsferd for barnet her og no, men også ein treningsarena for vidare skulegang og livsprosjekt
• Språk- og sosial kompetanse er grunnleggande kompetanse – og viktig for samspel og identitetsutvikling
• Leik er viktig læringsarena for barn

“Hvis du skal få merksemda til eit barn og gjera dei lydhør for læring må barnet få rom for å oppleva og assosiere i forhold til temaet. “ (Berit Bae)

Sjå meir om læring i barnehagen sin pedagogiske plattform, Ullensvang kommune si nettside.

I løpet av året skal me gjennomføra ståstadsanalyse for dei fire hovudoppgåvene, omsorg, leik. danning og læring og utvikla framtidsbilder for kvart område.

Medverknad i planlegging av barnehagen si verksemd

Barna

• Barna skal vera aktive deltakarar i eigen kvardag. Korleis gruppene jobber med dette skal koma fram i periodeplanane til kvar gruppa.
• Barna skal delta i matlaging og alle andre gjøremål.
• Bana skal, ut frå ulike føresetnader, perspektiv og erfaringar, bidra til eiga og andre sin trivsel, progresjon og læring og på den måten få utvikla eit positivt forhold til seg sjølve og tru på eigne evner.
• Unngå at tilsette gjer barn passive og serve dei til kjedsomhet.

Viktige dimensjonar:

• Personalet sine haldningar og handlingar - barnesyn (menneskesyn), og læringssyn
• Visjonar og verdiar
• Personalet sin kompetanse, evne og vilje til å gjennomføra systematisk arbeid med formelle og uformelle barnesamtalar, observasjon og kartlegging - og analysera, tolka og bruka innsamla materiale for planlegging av det pedagogiske innhaldet for enkeltbarn og barnegruppa

Barna skal delta og påverka eigen kvardag ut frå alder og modning

• Alle barn skal kunne erfare å få påverke det som skjer i barnehagen
• Å medvirka er ikkje det samme som å bestemma, eller gjera som dei vil
• Barna skal ikkje få meir ansvar enn dei er rusta til å ta.
• Personalet skal observera, lytta til og ta omsyn til det barna formidlar og følgja opp dei ulike uttrykka og behova til alle barn

Føresette

Føresette har høve til medverknad og vurdering gjennom:

• Dagleg kommunikasjon
• Heimebesøk før oppstart i barnehagen
• Foreldresamtalar, minimum to gongar pr. år, og alltid ved behov
• Aktiv deltaking, refleksjon og drøfting på foreldremøte
• Innspel til foreldreråd og samarbeidsutval
• Udir si brukarundersøking, innan utgangen av januar 2025
• Foreldremøte og temamøte
• Forskningsbasert brukarundersøking, intervju med eit utval foreldre/føresette

Annan informasjon

Vurdering av pedagogisk arbeid i barnehagen

Vurderingsområde:

• Inkluderande praksis og utjamna sosiale forskjellar (jf. Lov om barnehage kapittel 1, § 1 og 2.)
• Livsmestring og gode helsevanar (jf. Lov om barnehage §2. Barnehagens innhold, og Rammeplan for barnehage om verdigrunnlaget s.11)

Metode: formelle og uformelle barnesamtalar, observasjon og kartlegging - og analysera, tolka og bruka innsamla materiale for vurdering av tiltaka det pedagogiske innhaldet for enkeltbarn og barnegruppa

Arena:

• Barnesamtalar 
• Personalmøter
• Gruppemøter
• Foreldremøter
• Foreldresamtalar

Ekstern vurdering: Det vert gjennomført ekstern vurdering i samsvar med Hardanger/Voss kompetanseregion sin turnus

I løpet av barnehageåret 2025/2026 skal vurderingsarbeidet medføra revisjon av barnehagen sin pedagogiske plattform.

Tilvenning for nye barn

Ein god start i Veisane barnehage omfattar fleire tiltak

1. Heimebesøk
2. Besøksdagar i barnehagen før oppstart som vert avtalt med pedagogisk leia
3. God informasjon til føresette (velkomenbrev, skjema ang. barnet si helsa ...)
4. God informasjon frå føresette om barnet
5. Foreldreaktiv tilvenning når barnet startar i barnehagen;

Når eit barn kjem til barnehagen for første gong, har dei fleste med seg mykje gode opplevingar, tryggleik og nære relasjonar frå det første året/åra heime hjå primærpersonane sine (foreldra/føresette). Desse tidlege erfaringane med dei næraste omsorgspersonane legg grunnlaget for vidare utvikling hojå barna.

Når barnet byrjar i barnehagen skal det verta kjende med nye omsorgspersonar og andre barn og utvikla andre typar relasjonar enn kva dei er vane med i forhold til foreldra/føresette. Personalet i barnehagen legg stor vekt på at barna skal få ei god tilvenning og god tilknyting i Veisane barnehage.

I tilvenningsfasen ser me ofte at gjenstandar kan vera med å gjera overgangen tryggare for barna. Dersom barnet dykkar har ein koseklut, smokk, bamse eller noko anna det er ekstra glad i, er det ein god idè å la barnet ha med dette i barnehagen.

I tillegg til tradisjonelle «overgangsobjekt» som smokk, koseklut eller bamse, ynskjer me at barna skal møte noko kjent når dei kjem i barnehage og ikkje berre vera «saman» med andre vaksne og barn. Me ønskjer å vera saman om noko felles – noko barnet kjenner frå før. Eit «felles tredje» som vert som eit bindeledd mellom heim og barnehage. Me ser ofte at barn møter tryggleik når dei møter noko dei er vane med heimefrå, i barnehagen. For eksempel dersom dei er vane med å synge «vesle Petter edderkopp» med mamma eller pappa heime, vil det bringe tryggleik og gode kjensler for barnet og møte den same songen i barnehagen. For dei yngste barna tar me utgangspunkt i den aller fyrste Babblarna boka, Hallooooo Babblarna”, og gir denne boka til barna når me kjem på heimebesøk før barnet byrjar i barnehagen. Barna vil finna den same boka
og figurane i boka i barnehagen.

Babblarne-serien er laga for å gi bedre språkutvikling hjå barn.

Babblarna vekke nysgjerrighet og lyst til å læra, og gir ein god start til å utvikla språket. Ved å babbla og leika trene me aktivt på språklydar, språkmelodi, begrep og grammatikk.

(Babblarne-serien er produsert i samarbeid med Iréne Johansson som er Karlstadmodellens grunnleggar / Hatten forlag. Oversatt av Statped med støtte frå Extrastiftelsen)

Ansvar: Pedagogisk leiar

Overgang mellom avdelingar

Overgang mellom avdelingane; frå småbarnsavdeling til mellomavdeling, og frå mellomavdeling til stor avdeling. Dette kan vera ein stor overgang for barnet, og det er viktig at barnehagen har rutinar for å sikra optimal og trygg overgang for alle barn.

Før sjølve overflyttinga, er det ein lang prosess der barnehagen legg til rette for at barna gradvis vert kjende med det nye miljøet, dei vaksne og rutinane på ny avdeling. Det er viktig å sikra at barna får bygga relasjon til dei vaksne på den nye avdelinga. Personalet gir rom for at barna kan besøka ny avdeling for å utforska det fysiske miljøet, leiker og ulike leikearena. I byrjinga er dette lurt å gjera medan barna på avdelinga er ute. Det er ofte spennande for barna å besøka den nye avdelinga. Dei vaksne har ei viktig rolle når det gjeld å gjera opplevinga spennande og interessant, og ufarleggjera situasjonen slik at barna får positive opplevingar. Barna sin medverknad skal vera i fokus, og barna er sjølve med på å bestemma om dei vil på besøk, og kor lenge dei vil vera der før dei returnerer til eigen avdeling.

Etter kvart vert samarbeidet og rutinane for overgang til ny avdeling meir strukturert og planlagt. Frå april/mai månad vert det organisert eit samarbeid mellom avdelingane - Blåbær, Bringebær og Morellgruppa (små), og Morellgruppa, Plommegruppa og Eplegruppa (stor). Dei pedagogiske leiarane samanfattar ein plan for det vidare samarbeidet fram til sjølve overflyttingsdagen i august og informerer barn og foreldre.

Ansvar: Pedagogisk leiar

Samarbeid med barneskule

Førskulegruppa - Eplegruppa
Førskulegruppa/skulestartarane har base på rommet “Eplegruppa” og vil vera i lag kvar dag. Det vert lagt stor vekt på skuleførebuande aktivitetar gjennom leik, læring og utvikling i kvardagsaktivitetar og ulike prosjekt som vert sett i gang både inne og ute. Det vert og symjeopplæring i bassenget ved Kinsarvik skule, bibliotekbesøk, leikegrupper, brettspel og høgtlesing med fortsetting.

Leikbasert læring er ein metode som skal nyttast og er ein kombinasjon av sjølvvalt leik og leikbaserte læringsaktivitetar tilrettelagt av vaksne.

Skrivedans vil vera ein gjennomgåande aktivitet. Mål: Gå frå frie rørsler til konkrete linjer. Virkemiddel: Leik, musikk, dans, fantasi og forming. Det handlar ikkje om innlæring av bokstavar, men om innlæring av førebuande rørsler til skriving. Rette linjer og runde former.

Hovudmålet for gruppa er å etablera god gruppekjensle, sosial tilhørigheit for barna, og gi barna dei beste føresetnadane for å meistra og oppleva god overgang til skulen. Sjølv om førskulegruppa kjem til å ha eigen base vert det samarbeid med resten av barnehagen - som felles samlingsstunder, turar og leik saman med barn frå andre grupper/basar

Samarbeid med skulen og SFO. Me vitjar Opedal skule minimum tre gongar der målet er at barna skal verta kjent med lokala, arbeidsmetoden «stasjonsundervisning», og verta kjent med lærarar og elevar. Barna får helsa spesielt på 4. klasse elevane som skal vera fadrar for barna når dei byrjar på skulen. I tillegg samarbeider me med Sekse barnehage med mål om at barna frå dei to barnehagane vert litt kjent med kvarandre før dei byrjar i same klasse ved Opedal skule.

Ansvar jf. Ullensvang kommune sin rutine

Samarbeid med andre

Barnehagen og pedagogisk-psykologisk tjeneste skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Dersom barnet har individuell plan etter annen lov og forskrift, skal barnehagen og pedagogisk-psykologisk tjeneste delta i samarbeid om utarbeidelse og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen. (Lov om barnehage §2b)

Dersom barnehagen oppretter eit slikt samarbeid skal det først innhentast samtykke frå føresette. Det er og viktig å hugsa barnas rett til medverknad, men og at barn ikkje skal ileggast større ansvar enn dei er rusta til å ta. (Jf. barnekonvensjonen)

Døme på andre samarbeidspartar:

• PPT
• Logoped
• Andre barnehagar
• BUP
• Barnevern
• Ullensvang helsestasjon
• Universitet og høgskular
• Nøringen v/ Ann Karin Stormyr, 2025: veke 42, 43, 44, onsdagar kl. 09.30