Vilkåret for at det kan krevjast inntektsavhengig eigenbetaling etter forskriftas § 3 er at det er treft vedtak om langtidsopphald jfr. omsorgstjenestelova § 3-1 første ledd, dessutan §3-2 punkt 6 c og pasient- og brukarrettslova § 2-1 a.
Iverksetjing av eigenbetaling føreset at bebuar har flytta inn på institusjon, og at eininga har gitt underretning om betalingsplikta, før eller seinast samtidig med at avtale om flytting til institusjon blir inngått. Underretninga om betalingsplikt skal innehalda nødvendig og lett tilgjengeleg informasjon som blir opplyst i vedtaket om institusjonsplass. Betalingsplikta blir ikkje utløyst før underretning om vederlagsplikta er gitt bebuar.
Betaling for korttidsopphald og dag-/nattopphald er ikkje inntektsavhengig, og blir regulert av forskriftas §§ 4 og 6, 2 ledd.
Øvre grense for eigenbetaling – reelle opphaldsutgifter som blir utrekna kvart kalenderår. Uavhengig av inntekta til bebuar – og betalingsavgrensingane i § 3, 2 ledd – skal kommunen ikkje
krevja meir eigenbetaling av bebuar enn det institusjonsplassen kostar. Øvre grense for eigenbetaling gjeld innanfor dei rammar § 3,1 ledd set. Det vil seia at bebuarar maksimalt skal betala det plassen kostar, uansett om reglane om inntektsavhengig øvre grense for eigenbetaling gir eit anna og høgare vederlag. Grunnlag for utrekning av eigenbetaling er brutto inntekt, etter frådrag for skatt og gjeldsrenter. Det blir ikkje berekna eigenbetaling av formuen til bebuar. Øvre grense for eigenbetaling er “dei reelle opphaldsutgifter”.
Retningslinjene til Ullensvang kommune til § 3 anna ledd
Bebuars fribeløp vert regulert kvar januar etter rundskriv frå helse og omsorgsdepartementet, og utgjer pr. 1. januar 2024 kr 10 000,- pr. år. Fordelen av fribeløpet = 75 % av fribeløpet.
Eigenandelsforskriften seier at kvar skal ha minst 25 prosent av grunnbeløpet i folketrygda i tillegg til fordelen av fribeløpet i behald til eige bruk.
Retningslinjene til Ullensvang kommune til § 3 fjerde ledd
Det er berre det økonomiske forholdet til bebuar i form av inntekt etter skatt og gjeldsrenter som er gjenstand for vurdering. Om bebuar før eller etter innflytning på institusjon har inngått avtalar som kan ha effekt på økonomien til vedkomande, skal ikkje desse bli tatt i betraktning med mindre dei reelt sett får effekt (som f.eks. ved gjeld).
Bebuar som stiller kausjon eller forpliktar seg i ei eller anna form for garantiavtale og ansvaret manifesterer seg, er dette eit forhold som i utgangspunktet er kommunen uvedkomande. Unntaket er der dette ansvaret har effekt på økonomien til bebuar. Dette vil framkomma på likninga for det aktuelle skatteår. Her pliktar kommunen å ta omsyn til dette ved etteroppgjeret for skatteåret og justera vederlaget etter dei tala som kjem fram av likninga.
Konsekvensen av at bebuar ikkje har nokon form for inntekt er at grunnlaget for eigenbetaling fell bort.
A Ektefelle mfl.
Heimebuande ektefelle:
Det er viktig å vera oppmerksam på at det berre kan krevjast vederlag for opphald i institusjon innanfor bebuars eiga inntekt. Det er ikkje rettsleg grunnlag for å berekna vederlag av inntekta eller formuen til ektefellen til bebuar. Det økonomiske forholdet til ektefelle skal dermed ikkje takast omsyn til i vurdering av vederlagsutrekning. Med unntak av arbeidsinntekt.
Felles inntekter:
Felles inntekter, som renter og annan avkastning av formue, leigeinntekter og næringsinntekter blir delt i to. Det er berre institusjonsbebuars reelle eigardel som skal takast med i utrekningsgrunnlaget. Det er til dømes ikkje gitt at ein bankkonto som står i namnet til begge ektefeller, og som har middel som tilhøyrar begge, nødvendigvis er eigd med ein halvpart av kvar, det er vedkomandes reelle eigardel som skal vurderast. Utgangspunkt og hovudregel er at heimebuande ektefelle ikkje kjem dårlegare ut enn om vedkomande var enke/enkemann.
Fribeløp renter:
Helse – og omsorgsdepartementet viser til ny merknad datert 09.10.13 der dette skal vera ein særregel, og viser til at det ikkje er nokon forskjell på slike renteinntekter og renteinntekter frå andre kontoar. Dette gjev kommunen tilgang til sjølv å bestemma om det skal ytast fribeløp på renteinntekter. Ullensvang kommune gjev fribeløp på renter.
Aksjeutbytte frå eitt år blir utbetalt i det følgjande skatteår og reknast dermed som inntekt i dette skatteåret, sjølv om utbyttet er inntent året før. Eksempelvis vil utbytta som blir tent inn i bedrifta i skatteåret 2022 bli utbetalt til aksjonæren i skatteåret 2023 og koma fram av likninga for dette skatteåret. Ved utrekning av vederlag er dermed dette aksjeutbyttet å rekna som inntent og utbetalt på handa til aksjonæren i skatteåret 2023 og skal dermed reknast med i grunnlaget for vederlagsutrekninga for året 2023. Aksjeutbytte vert tatt med på etteroppgjeret.
B. Økonomisk sosialhjelp
Inntektsbegrepet – avgrensing mot økonomisk sosialhjelp: Føresetnaden for å kunna berekna og krevja inn vederlag av ein institusjonsbebuar er at vedkomande har ei eller anna form for inntekt, jf. kva som blir kalla som inntekt i dei 3 § fjerde ledda til forskrifta. Økonomisk sosialhjelp blir ikkje rekna som inntekt og fell utanfor utrekningsgrunnlaget.
C. Inntekt er ikkje
I merknadene kjem det fram kva som ikkje blir rekna som inntekt. Fleire døme på ytingar som ikkje skal inngå i vederlagsutrekninga er naturalytingar. Naturalytingar er t.d. burett som gratis leilegheit, kårhus, rett til del av produksjon/avling til eige forbruk, eller andre materielle ytingar (føderåd).
D. Skatt
Frådrag for skatt
Kommunen er berre pliktig til å gjera frådrag for skatt som relaterer seg til inntekt som inngår i inntektsomgrepet til forskrifta.
Skatt berekna på inntekt som fell utanfor inntektsomgrepet til forskrifta, kan kommunen med andre ord la vere å gjera frådrag for.
NAV- pensjonen er skattefri i dødsmånaden.
Retningslinjene til Ullensvang kommune til § 3 femte ledd
Kommunen kan krev opplysningar som er nødvendige for å fastsetje eigenandel for opphald i institusjon. Årsaker til restbeløp å betala i etteroppgjer kan vera:
Der bebuar har unnlate å gje rette opplysningar om inntekta si eller opplysningar som vedkomande bør forstå har betyding
Skatteoppgjeret for førre år viser at vederlaget i dette året skulle vore høgare
Etterbetaling av pensjon i perioden etteroppgjeret gjeld for
I dei situasjonane der bebuar bevisst har unnlate å gje opplysningar, har kommunen rett til å gje eit endringsvedtak med tilbakeverkande kraft i 3 år.
Dei fleste bebuarar som blir omhandla av vederlagsbetalinga er eldre menneskjer, mange er òg sjuke. Evna til å gje/mota informasjon er varierande. Kommunen må derfor gje ein grundig og forståeleg informasjon i vedtaket. Kommunen øyremerker seg retten til å retta etterkrav som følgje av feil eller mangelfull informasjon. Dersom brukar ikkje er i stand til eller ønsker informasjon om ovannemnde, rettar kommunen seg til gjeldande lov, som inneber næraste pårørande, dei med framtidsfullmakt eller hjelpeverje.
Retningslinjene til Ullensvang kommune til § 3 sjette ledd
A. Etteroppgjer
Kommunen skal av omsyn til bebuar fremje kravet om etterbetaling snarast mogleg etter at skatteoppgjeret er tilgjengeleg.
Utgangspunkt og hovudregel er at etteroppgjer skal gjerast når likninga og skatteoppgjeret for førre år er klart.
Forholdet mellom etteroppgjer og utrekning av løpande vederlag: Vedtak om løpande vederlag er berre ei utrekning av vederlag på bakgrunn av antatte inntekts- og frådragpostar. Det korrekte vederlaget kan først fastsetjast i ettertid, når likning og skatteoppgjer er klart for det aktuelle året.
Kva er tilstrekkeleg dokumentasjon?
Berre utskrift av likninga er godkjent som dokumentasjon. Sjølvmeldinga er ikkje tilstrekkeleg dokumentasjon for etterberekning, då denne kan bli endra.
Grunnbeløpet i folketrygda – G:
G blir fastsett 1. mai. Kvart skatteår blir derfor berekna vederlag i årets 4 første månader ut frå G fastsett førre år, og i dei siste 8 månader med G fastsett i det aktuelle året. Dette har tyding ved utrekning av eit gjennomsnittleg grunnbeløp for det året det skal gjerast etteroppgjer for.
Gjennomsnittleg grunnbeløp for eitt skatteår blir dermed: 4/12 av G for perioden 01.01-30.04 og 8/12 av G for perioden 01.05 – 31.12.
B. Skifte
Skiftelovens § 80:
Der det er lite til overs etter at gravferdsutgiftene er betalte. Den som får tilsendt skifteattest etter skiftelovas § 80 har rett til å ta imot pengar – og rett til å avvisa krav. Etter § 80 første ledd i skiftelova, andre avsnitt blir ein ansvarleg for avlidne sine forpliktingar innanfor ramma av dei mottatte midlar.
Null-bebuar:
Der buet er utan midlar vil det heller ikkje bli sendt ut skifteattest. Dersom buet har tilgodehavande for dødsmånad vil saksbehandlar hos Skifteretten kunna opplysa om namn og adresse til den som har betalt gravferdsutgiftene.
Skiftelovas § 78:
Arvingar som overtar dødsbu etter skiftelovas § 78 trer inn i alle avlidne sine rettar og forpliktingar. Dette ansvaret er i utgangspunktet uavgrensa både i tid og omfang. Arvingane har likevel 6 månader på å skifta buet og levera melding om fallen arv til skattefuten, jf. arveavgiftslovas § 25. Dette vil seia at dødsbuet som hovudregel har ei maksimal levetid på 6 månader. Det blir vist til arveavgiftslovas § 25 – behovet for å varsla privatskiftande arvingar om komande etteroppgjer. Når buet blir gjort opp blir det regelmessig sett av noko midlar på separat konto for å dekka restkrav og gravstell. Med mindre arvingane har fått underretning om at etteroppgjer vil bli gjort, kan ein ikkje ta for gitt at dei har sett av middel til evt. krav som følgje av etteroppgjeret. Kommunen skal sende skriftleg varsel om etteroppgjer i god tid og innan seks månaders fristen har gått ut til arvingane. Kommunen har utarbeida skriftlege rutinar for å sikra at det eventuelle kravet frå kommunen blir innkravde.
C. Restskatt
Dersom vedkomande var institusjonsbebuar i det skatteåret skattetrekket var for lågt, vil korrekt vederlag i forhold til endeleg utlikna skatt bli rekna ut ved etteroppgjeret. § 5,4. ledd opnar dermed for å gi frådrag for skatterestansar frå år bebuar ikkje budde på institusjon. Føresetnaden for at kommunen skal kunna ta stilling til ein søknad om frådrag på dette grunnlag, er likevel at søknaden blir vedlagd dokumentasjon på storleiken på kravet og den nedbetalingsplanen kemneren har laga. Kommunen må ta i betraktning retten kemneren har til å ta utlegg for forfalne, ikkje-betalte skattekrav. Dersom kommunen ikkje gjer frådrag for restskatten, og bebuar ikkje kan betala i.h.t. tilsende fakturaer, vil kemneren setja i verk påleggsstrekk. Effekten av eit påleggsstrekk er at kommunen er pliktig til å gjera frådrag for dette trekket før vederlag blir berekna: Kommunen har altså valet mellom enten å gjera frådrag før kravet går til utlegg, eller måtte vika prioritet. Konsekvensen for kommunen blir uansett den same, dvs. at
vederlaget blir redusert. Konsekvensen for bebuar av eit påleggstrekk blir ekstra renter og omkostningar. Prinsippet om at bebuar skal behandlast på mildast mogleg måte, betyr dermed at kommunen gjer frådrag for restskattekravet slik at bebuar får betalt det utan at påleggstrekk blir sett i verk, i staden for å avvendte eit påleggstrekk.
Ullensvang kommune praktiserer å gje frådrag før kravet går til utlegg.
§33 gjev i skattebetalingslova kemneren direkte namsmyndigheit, dvs. at kemneren kan rekvirera påleggstrekk i utbetalingane til skyldnaren. Dette utan å gå vegen om utleggsforretning hos namsmannen. Dersom kemneren tar direkte dekning i inntektene til bebuar for å dekka skuldig skattegjeld, må retten kommunen har til vederlag vika. Dette skuldar at kravet frå kommunen på vederlag er eit ordinært krav om betaling for ei yting, medan når kemneren tar dekning er dette eit namsutlegg, som i prioritet går føre alle andre krav. Slikt skattetrekk må dermed behandlast etter vederlagforskriftens § 3,4 ledd.
Ullensvang kommune bereknar skatt av dei inntekter som er med i berekningsgrunnlaget.
Retningslinjene til Ullensvang kommune til § 3 sjuende ledd
Vederlaget blir innkravde
Gjennom direkte tilbakehald og automatisk betaling frå pensjonar administrert av NAV:
Kommunen melder elektronisk NAV om å setja i verk eit slik tilbakehald. NAV administrerer pensjonen i folketrygda, stats- sjømanns- og krigspensjon. Brutto pensjon er å rekna som skattepliktig inntekt til bebuar. NAV vil gje elektronisk underretning om bruttopensjon, skattetrekk, krigspensjon, mfl.